Edvard Grieg hadde et forhold til seg selv og sin kunst som må sies å være preget av beskjedenhet. Han pretenderte ikke å være som Mozart , Bach og Beethoven. De laget musikk for gudene og evigheten. Han betraktet sin egen musikk som musikk for alminnelige folk – de som bodde i små hus nede i dalen. Om hundre år eller mindre vil alt være glemt.

Men Edvard Grieg tok feil i det siste. Helt fram til i dag har hans musikk stadig funnet veien til folks hjerte – både blant utøvere og publikum. Ja, hans musikk står kanskje sterkere i folks bevissthet enn noensinne.

Det kan være mange årsaker til dette, men en av disse er selvsagt det at han virkelig ønsket å lage musikk som var ekte og som tok utgangspunkt i det allmenne. Da han hadde sine vanskeligste perioder i livet og komponeringen stoppet helt opp, da sa han nettopp at det han den ene dag satte på papiret, rev han den neste dag ut ...for det var ikke ekte. I slike perioder var møtet med den storslåtte naturen redningen. I fjellets mektige katedral fant han tilbake til ektheten, fikk de riktige proposjoner på tingene og kunne igjen utforme sine karakteristiske musikkverk. Da tok det heller ikke lang tid før disse fant veien ut til musikere og publikum.

Dette er Grieg!
Men den egentlige nøkkel til Griegs popularitet finner vi i selve det klingende resultat. Han var en av de få komponister som var i stand til å sette et umiskjennelig preg på alt han skrev. Dette er Grieg kan nesten hver liebhaber av musikk si, når hans musikk klinger. Det er fordi han hadde utviklet sin særegne stil, både i melodiføring, i harmonikk og rytme.

Griegs melodikk har ofte røtter folkemusikken. Vi finner melodiske eller motiviske formler som går igjen i mange sammenhenger. Mest kjent er selvsagt åpningsmotivet i a-moll konserten. Dette er liksom ur-motivet hos Grieg. Men også i en rekke andre komposisjoner har Grieg vendinger og temaer som ligner på eller minner om melodistrofer vi kjenner i andre sammenhenger. Og det er ikke bare i Norge vi har denne følelsen. Mye av hans kjernestoff har en internasjonal klangbunn, slik all sann folkemusikk i sin dypeste grunn har. Derfor er det kanskje ikke så rart at Griegs Morgenstemning fra Peer Gynt (Melodien kommer fram om man klimprer på understrengen på Hardingfela.) faller så godt i smak i Østen. Det er jo en pentaton melodi som like gjerne kunne være laget der. Eller når alle nikker gjenkjennende til Solveigs Sang fra Peer Gynt (Hør på den svenske folkesangen Ack Värmeland du sköna!), skyldes kanskje det at den minner om både svenske og skotske folketoner. Det var da også Griegs intensjon med nettopp denne sangen at den skulle oppleves som en ekte folketone.

Ved å ville det folkelige, kunne altså Grieg med sitt talent nå fram til folket. Et annet særtrekk ved hans melodikk og harmonikk er at han utforsker alle temaer og motiver både i dur og moll. Denne dualiteten/ tosidigheten gir opplevelsen av musikken mye rikere, på en effektiv måte. Grieg sa selv at det er med livet som med folketonene,- om hvilke man ikke vet om de er tenkt i dur eller moll. Her har han altså truffet et annet mellommenneskelig punkt som gjør at identifikasjonen til musikken blir lettere/ naturlig.

I tillegg til denne harmoniske veksling, var Grieg en mester i å fargelegge sin musikk harmonisk. Han oppfinnsomhet og dristighet på dette felt har vært et forbilde for mange andre komponister, både i den klassiske stil og innenfor moderne Jazz.

På det rytmiske felt har han også tydelige røtter i folkemusikktradisjonen. Hans musikk svinger på en karakteristisk måte, og innslagene av folkedansrytmer forekommer i alle slags komposisjoner.

Gjennom sine mesterverk, som a-moll konserten, Peer Gynt musikken, kammermusikken, Holberg suiten o.a. kom Griegs musikk inn i alle konsertsaler. Med sine mange verk for klaver kom han inn i hjemmene. Dette har gjort at han også i dag er en av de mest hørte og spilte komponister. A-moll konserten står på alle pianisters repertoar og spilles mer enn alle andre pianokonserter, og fortsatt klinger Griegs Lyriske stykker fra stuer og hjem verden over.

Og som en ekstra illustrasjon på Griegs popularitet og hans musikks identifikasjonsevne,- legg merke til hvilken musikk man oftest hører i reklamer på film og TV. Kjenner du noen Djingler med Grieg-musikk?

© Erling Dahl 2004
artikkelen er hentet fra www.troldhaugen.com. Her kan du finne mer detaljert stoff om Griegs komposisjoner.